Kronikk av Jon Grøstad:

Arbeiderpartiet, -hvem er partiet til for:

Arbeiderbevegelsen?

Arbeid: Industri, infrastruktur, kraftverk, energibruk, anlegg, bygg, renovasjon, renhold, klesvask, sykepleie,  gruvedrift, olje og gass, jernbane, veg, tunell, tungtransport, avfall, skogsdrift, landbruk, oppdrett osv. -Arbeid bråker, brummer, ryker, oser, lukter, skiller ut co2, skaper forurensning – men det må gjøres. Vi må gjøre det her, selv. Ikke outsource alt som lukter litt til polakker og kinesere.

Har Arbeiderpartiet dette i sine programformuleringer? Knapt. Er norsk industri glemt av politikerne? Alt som lever og skaper utskiller CO2 proporsjonalt med aktiviteten. Men også døden skiller ut CO2. Uten arbeid, ingen arbeiderbevegelse, intet Arbeiderparti.

Hva er nå fokus: Me too, pride i barnehagen, feminisme, eggdonasjon, surrogati, klima. Hvorfor er dette blitt de sentrale verdiene i Arbeiderpartiet? Kanskje partiet burde deles i 2, en soft del og en hard del, slik at de trofaste Arbeiderparti-velgere vet hva de har å forholde seg til.

Arbeiderpartiet sier nå om seg selv at det er et parti for forandring. Har Arbeiderpartiet glemt at enhver forandring må være til det bedre. Ledelse som svikter. Ledelse som sviker. Kommunereform/regionreform. Historieløs evneveikhet satt i system.

-Forsvaret. Neglisjert også av Arbeiderpartiet.

Vannkraften som ble utviklet fra århundreskiftet gav grunnlaget for Norges selvstendighet fa 1905. Det å gi EU-organet Acer noen formel makt og innflytelse over strategiske Norske ressurser, utover å være en kunde, er et svik mot det Norske Folk. Det vil neppe være mulig å gjenopprette tillit etter det som skjedde i denne saken nå våren 2018, uten å endre persongalleri. Vi må skille mellom håndfast ledelse og diplomati. Gjør vi det?

Hvorfor stemmer vi på Arbeiderpartiet?

Fordi vi av erfaring oppfatter at partiet tilsier svært grundig og overveide beslutninger, som ivaretar den jevne mann og kvinne i i Norge. Når tilliten til dette brister, når det blir avslørt at det er hensynet til kapitalmakten som vinner fram, kan man vel like godt stemme på andre partier. Hvis Høyrepolitikk blir resultatet når Arbeiderpartiet behandler saken, kan man like godt stemme på Høyre, selv om man i utgangspunktet er uenig med Høyre. Og hva er da poenget med Arbeiderpartiet?

Senterpartiet kan være et alternativ, men Senterpartiet er og blir bondepartiet, grunneierpartiet. Det er en interessemotsetning mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiets velgergrunnlag. Men nå har likevel Senterpartiet vært tydeligere i viktige verdispørsmål, Arbeiderpartiet har feil fokus og har ofte nølt når det har vært behov for klar retning. For AP å komme diltende etter Sp, eller for den saks skyld Krf, R eller SV er tidvis flaut å se på. For ikke å snakke om flaue kompromisser med H/Frp regjeringen.

Nå ligger partiet i området 20%. Må vi ned på nivå med Mdg, R, eller SV før partiet våkner? Politikken ser i hvert fall ut til å være på en slik kurs.

 

Hvordan vil partiet gripe dette an?

 

Denne kronikken er ført i penn av:
Jon Grøstad, Notodden