I morgen kommer lederen for Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg, Arild Grande, til Notodden. Han skal forhåpentlig vis fortelle oss hva partiet sentralt jobber med innenfor feltet arbeidslivspolitikk. Personlig mener jeg at dette kanskje er det desidert viktigste feltet AP kan markere seg på. For det første så er partiet overlegen regjeringspartiene på dette feltet, så her har vi virkelig noe å melde. Dette er politikk som er helt uavhengig av de mer populistiske temaene som innvandring og skatt. Dette har med grunnleggende rettigheter i arbeidslivet å gjøre. Det handler om tryggheten til enkeltmennesker over hele landet.

«Rallaren» – selve symbolet på arbeideren som bygde landet.

De siste dagene har Arild Grande og partiets nestleder Hadia Tajik gått ut med et politisk angrep på en del av arbeidslivet hvor ansettelsesforhold og arbeidsgiveransvar pulveriseres av «smarte» bedriftseiere.

Det hele begynte med at AP fikk gjennomslag for at bemanningsbyråene ikke kan basere sin virksomhet på kontrakter med «fast ansettelse uten garantilønn». Det er altså ikke å anse som tilstrekkelig for en «fast ansettelse». Dette er en viktig presisering, da dette vil sikre arbeidstageren et forutsigbart ansettelsesforhold på tross av at vedkommende jobber som «utleid arbeidskraft» på korte kontrakter i ulike bedrifter. Arbeidsforholdet skal være konkretisert og arbeidsgiveransvaret skal være avklart. Selvsagt bør alle arbeidstakere ha denne tryggheten. Også de som jobber i bemanningsbyråene.

Samtidig følges det opp med å sette søkelyset på Franchise-bransjen der konsepteiere dikterer både kontrakts, -lønns og arbeidsvilkår, mens den ansatte er ansatt hos en lokal butikk eller restauranteier som ikke på noen måte har noe med selve arbeidsvilkårene å gjøre. På denne måten vil arbeidstakeren stå alene med en lang avstand til de som vitterlig setter rammene for arbeidsforholdet og hvor den som ansetter og opptrer som sjef, ikke er ansvarlig for innholdet i arbeidskontraktene. Det er dette som kalles pulverisering av arbeidsgiveransvar.

Vi har sett over tid, etter at Høyre og FrP inntok regjeringskontorene, at arbeidslivet svekkes dag for dag. Det jobbes aktivt for å gi eiere mer makt og ikke minst muligheter for å organisere arbeidslivet mer fleksibelt for dem selv. Dette skjer da på bekostning av tryggheten og stabiliteten for arbeidstakeren. Dette fremstilles av høyresiden som en viktig fleksibilitet for næringslivet, men vær klar over at det som skjer nå er en svekkelse av rettigheter som arbeidsfolk har brukt 100 år på å bygge opp gjennom aktiv fagforenings-kamp. Dette er kanskje den største trusselen mot den norske middelklassen siden krigen.

Derfor bør nå vanlige folk våkne. Mulig vi har hatt det så godt at vi har glemt hvem vi er, men husk at om du er vanlig ansatt og tjener under 3 mill i årslønn og har, i denne sammenhengen, en moderat formue på en mill. eller tre, så er du ikke i kategorien til de som regjeringspartiene lager ordninger for. De bare fremstiller det slik. Om du skulle falle for fristelsen og føle deg som kapitalist, så er det likevel ikke gitt at du er det. I alle fall ikke i høyresidens øyne. -Du har det bra, ja, men det kan fort endre seg. For om du er i den kategorien jeg nevner så er du antagelig vis bare én av mange som har nytt godt av det som faktisk er kjempet frem av fagforeningene opp gjennom historien.

Dette er nå under press og vi må ikke la oss lure!

Heidi Norby Lunde (H) går i disse dager i strupen på AP rundt dette tema, det er bare fint. La de holde på, for landet består hovedsaklig av arbeidsfolk og de må da være opptatt av å beholde tryggheten i den jobben de har. Vi ser i dag at flere og flere får kun kortidskontrakter som blir fornyet gang etter gang… hva betyr det? Jo det betyr usikkerhet. Du vet ikke om du har inntekt om 3 eller 6 mnd. Da får du ikke lån i banken om du skal ha deg bolig eller bil, for du har ingen sikkerhet i arbeidsforholdet. Vi er tilbake til den tiden da arbeidere stod med lua i hånda.

Vil vi virkelig dette?

Selvsagt ikke! -Arbeidspolitisk talsperson i Høyre, Heidi Norby Lunde, mobiliserer i dagens VG. Hun ber norsk næringsliv om å våkne. Hun mener de er under angrep fra AP og LO. Hun sier at AP og LO sier det trengs en opprydningsaksjon, men at det de egentlig mener «er mer reguleringer og mer makt til fagforeningene».

Dette har Norby Lunde selvsagt helt rett i. Det er det som menes og det er faktisk også det som trengs nå. Før arbeidslivets grunnbalanse er fullstendig ødelagt. Internasjonalt har vi blitt sett på med misunnelse for våre arbeidslivs-løsninger. Den norske modellen. Treparts-samarbeidet. Der fagforeningene, staten og arbeidsgiversiden har hatt et balansert maktforhold. Det er dette som er nøkkelen til et sunt arbeidsliv og et samfunn med fellesskapsverdier det er verdt å ta vare på. Det gir også fornuftige rammer for klasseskillene og hindrer at vanlige folk må stå med lua i hånda, men nå er fagforeningene under press fra regjeringen på en måte som ikke vil gagne vanlige folk på sikt. Norby Lunde avslører tydelig i dagens VG hva Høyre egentlig står for når hun nå åpent oppfordrer næringslivet til å komme på banen for å hindre fagforeningene og AP sitt «angrep» på politikken som gir ansatte svekkede rettigheter.

Så at høyresiden og NHO hyler og skriker rundt dette er ikke overraskende, det ligger i ryggmargrefleksen på dem. Det er fordi de har en agenda og at de ser at drømmen om all makt til «kapitalen» ikke får gjennomslag når arbeiderklassen setter ned foten. De forsøker å true med at det vil bli skapt mindre arbeidsplasser dersom ikke bedriftene får sin økte fleksibilitet. De bruker samme argument for sin skattelette for de rikeste, men hva viser historien om dette fra land som England og USA? De har jo forsøkt dette… Jo, fasiten er at dette påvirker ikke investeringsviljen i særlig grad. Skattelettelser brukes primært på å bygge opp egen formue ytterligere. Det er ikke slik at disse pengene umiddelbart skaper ny vekst og nye arbeidsplasser. Dette har alltid vært liberalistene på høyresiden sitt mantra for å forsvare sin egen politikk, men forskningen sier noe helt annet. Punktum.

Så til alle vanlige folk der ute, se deg rundt og se hva som faktisk betyr noe for mange i landet vårt. Ikke la dere lure av høyresidens populisme. De har en politikk som ikke gagner vanlige folk på sikt. Vi må på ny samle oss og stemme riktig dersom velferden og levestandarden skal kunne opprettholdes for vanlige lønnsmottagere også i fremtiden.

Derfor stemmer jeg Arbeiderpariet!