Det politiske bildet i Norge er endret. Regjeringen Solberg har gjennom sine retoriske strategier endret det politiske landskapet i landet. Statsministeren sitter rolig i båten og lar det skje, for det er regjeringskollega FrP som leder utviklingen og viser Solberg vei. Men det virker åpenbart og det skjønner Erna. Vi kan like det eller ei, men vi ser en krise for venstresiden i norsk politikk nå som ingen har sett maken til i nyere tid.

Da hjelper det lite å sprelle internt, dysse ned problemet, eller vingle rundt i det politiske landskapet som en vingeskutt fugl. Jeg tror tiden er inne for erkjennelse og klare politiske grep. Vi må søke makt og da trenger vi å ha en strategi å følge. En strategi som vil hamle opp med den blå bølgen som skylder inn over landet. Det er jo ingen bombe at dette også måtte nå oss. Det har vært en gjeldende trend i hele Europa i mange år og nå er også vi en del av dette.

Tusenkroners-spørsmålet blir jo hvilken strategi vil gi venstresiden makten tilbake?

En ting er i alle fall sikkert og det er at innvandring og integrering er det politiske temaet som åpenbart FrP har vunnet valg på. Arbeiderpartiet, det største venstrepartiet i Norge har utvilsomt vinglet nettopp på dette området. Og det er helt naturlig at AP vingler i dette spørsmålet, for partiet er delt i to knallharde fløyer som aldri kommer til å klare å enes. Dette er etter mitt syn mye av det som kostet venstresiden makten ved forrige valg. Om vi vil fortsette å tape valg så skal vi bare fortsette uten erkjennelse på akkurat dette feltet. Selv om vi i AP ikke klarer å bli enige om selve spørsmålet, så burde vi i alle fall forsøke å være enige om strategien.

Tror dere Høyre og Erna Solberg er veldig komfortable med FrP’s retorikk? Neppe. Men Solberg sitter rolig i båten for hun ser at dette virker og det hjelper henne og Høyre å vinne valg. Hun har åpenbart en strategi for å beholde makten og det er å sitte stille i båten der FrP kan hente velgere i lav og middelklassen. Høyre er jo nesten usynlige sett i forhold til FrP i regjeringen.

Så med bakgrunn i dette så tenker jeg at vi må erkjenne hva grasrota i dette landet vil ha. Det betyr at vi må tekkes velgerne våre på dette området dersom vi vil ha makten tilbake. Det er mange velgere på venstresiden i AP som stritter i mot FrPs retorikk, -kall det gjerne FrPs politiske strategi. Men folkens det hjelper ikke å stritte i mot. Om vi skal vinne valg igjen så må vi erkjenne at FrP treffer våre tradisjonelle velgere på en måte som flertallet applauderer. Vi må derfor angripe og spille strategispillet slik spillet utvikler seg. Følge de retoriske trendene og henge med. Hvis ikke så taper vi. Så enkelt, så vanskelig.

Se hva FrP gjør med bomavgiftene. Jo de går til valg på å fjerne det hele. Det skjer jo ikke. Da smiler de og sier vel, vi styrer ikke alene. Så noe må vi gi. Slik er det bare. Det er et virkemiddel som «folk flest» lar seg si med. Dette er en strategi og den virker. Og Solberg, ja hun sitter fortsatt rolig i båten, fordi for henne er det viktigste den økonomiske politikken hun fører. Hun ble jo veldig kritisert for å ikke ta til motmæle mot Listhaug når det stormet nå sist, men kritikken prellet av som vann på gåsa. Det er fordi hun ser at uten FrP-retorikken ville hun ikke vunnet valget. Så hun har en strategi, -la seg si med det og jatte med. Det gir henne en klar politisk gevinst i neste runde.

Hva skal vi på venstresiden gjøre? Vi skal snu det hele på hodet men benytte de samme strategiene. De innvandringsvennlige på venstre fløy i AP må la partiet få fred til å kommunisere en streng politikk på innvandrings-feltet. Partiets ansikt utad må få lov å bruke den retorikken som flertallet i folket krever. Får vi ro og troverdighet i partiet på dette feltet så vil vi vinne valg igjen. Tro meg!

Så kamelen vi må svelge er å se mellom fingrene på at vi må bruke den retorikken som er nødvendig i dagens politiske landskap for å få makten tilbake. Ikke lage støy selv om det føles aldri så feil. Det er slik spillet er blitt. Erkjenner vi ikke dette, vel så kan det bli lenge til vi får makt igjen. Folk flest er ikke lenger opptatt av politikk, de er mer opptatt av retorikk. Det blir jo aldri slik partiene sier i valgkamper uansett. Folk er generelt dritt lei av hele maktapparatet og da virker FrP-retorikken utmerket. Det er dette høyresiden har skjønt, mens AP fortsatt rir sitt «mantra» om ikke å være for skarpe i kantene. AP skal liksom ikke såre noen og de vil så gjerne fange brett. Det er jo i og for seg forstålig når vi ser hvordan partiet slites i to i dette spørsmålet. Men i innvandringspolitikken virker det ikke lenger å ha intern stridighet om dette. Det blir vinn eller forsvinn. Brutalt? Ja, det er brutalt, men det er en erkjennelse av virkeligheten.

Det er slik høyresiden holder på og det er dette spillet flertallet i folket har latt seg kjøpe med. Så la oss erkjenne og møte og vinne, eller fortsatt stikke hode i sanden og tape. Vi velger selv.

Enkelt fremstilt? Ja. Og det er åpenbart det folk skjønner.

Tåkepolitikk på ting folk er opptatt av fungerer ikke lenger. Ikke fortielse heller, det så vi vel i siste stortingsvalget. For å hindre splittelse før valget forsøkte arbeiderpartiet å tie partiets delte syn i innvandringsspørsmålet i hjel. Det virket ikke etter hensikten. Det tror jeg de fleste kan være enige i nå i etterpå-klokskapens lys. Det politiske landskapet er endret og vi må omstille oss i takt med tiden. Så det moderate språket om solidaritet og politisk korrekt kommunikasjon vinner ikke lenger valg. FrP har tatt landet inn i et nytt landskap der spisse albuer og sterk retorikk er blitt viktigere enn selve politikken. Da må vi forsøke å se det store bildet. Og det er at vinner vi valg så får vi en annen fordelingspolitikk. Det er det viktigste for samfunnet, det andre er på sett og vis politisk krydder. Krydre kan vi gjøre etter behov når vi har fått makten tilbake og en ny venstrestyrt økonomi er tatt tilbake.

Så i mitt hode vil nøkkelen til fornyet tillit ligge i at AP sine velgere som er veldig opptatt av å formidle humanisme og solidaritet i innvandringspolitikken må enten forlate AP og gå til SV eller de må klare å sitte stille i AP-båten og la den andre fløyen i partiet få bruse med fjærene akkurat i innvandringsspørsmålet. Politikken er jo allerede på plass, den endres ikke vesentlig uansett. Kun de retoriske grepene. Men det er helt nødvendig om vi vil tilbake i posisjon. Et synlig splittet AP i dette spørsmålet er en katastrofe for partiet og virker på samme måte som å sage greina en sitter på.

Vil vi ha venstrepolitikk tilbake er vi helt avhengig av et AP med god oppslutning. Vi ser nå at vi taper terreng, spesielt til FrP. Uten et AP som folket kan føle tilhørighet til vil ikke venstresiden vinne valg igjen. Det er AP og H som er de to store bautaene i norsk politikk. Det er disse to partiene som så langt har farget de store linjene i norsk styresett. Og det er på sett og vis nesten bare skattefordelings-politikken som skiller disse to. Men der er det til gjengjeld en markant forskjell. Ut over dette er jo Norge et land med mange moderate løsninger på de fleste felt. Vi har god økonomi, vi har enn så lenge små forskjeller blant topp og bunn, vi har gode velferdsordninger. Vi er et raust samfunn. Men arbeiderbevegelsen er under press, arbeidsmiljøloven er under press, sykelønnsordningen er under press og skattefordelingen bidrar til økte forskjeller. Så om vi må betale med en strengere retorikk rundt innvandring for å få makten tilbake, ja så er det en liten pris å betale.

Og når vi i tillegg ser at folk i lav og middelklasse, den tidligere typiske SV eller AP velger, nå går til FrP så må vi skjønne at det ligger noen føringer og signaler i dette. Da må vi innfri flertallets ønske på dette feltet, som en pris for å vinne makt til å endre det viktigste, nemlig arbeidslivspolitikken og fordelingspolitikken.

Så tiden for sutring og vingling må komme til en slutt. Svelg en kamel og bidra til at vi får tilbake en venstre-orientert regjering.

 

Det trenger vi!