Jeg følger opp min forrige artikkel med å se på hva som er bakgrunnen for lotteriloven. Jeg vil også se på Lotteritilsynets tilnærming og sette dette opp i mot hensikten med lovverket.

Bakgrunnen for dette er den urimelighet jeg føler Norges Backgammon forbund (NBgF) har vært utsatt for gjennom en årrekke fra Lotteritilsynet. Jeg oppfatter at de har et lovverk som de kan tolke som de vil. Dette fordi §1 gir de anledning til å kalle tilnærmet alt av konkurranser for et «lotteri», -om de ønsker det, og således nekte det i kraft av loven.

Bakgrunnen for at lotterilovens  §1 Definisjoner m.v punkt a er så romslig er at dette punktet fastslår at dersom en aktivitet gir «helt eller delvis» tilfeldig resultat i en konkurranse så er det å anse som et lotteri, riktignok med forutsetningen om at det i tillegg har en innsats, som tilsynet sammenstiller med deltageravgift og at det er premier av økonomisk verdi til vinnere. (Penger eller gjenstander av økonomisk verdi).

For å gjøre det klart med en gang:
Det er ikke lovverket i seg selv eller ordlyden i den det reageres på. Det er at lovanvendelsen praktiseres ulikt i forhold til naturlig sammenlignbare aktiviteter, -kontra hva som er selve begrunnelsen for loven.

Det som synes klart, eller i alle fall er nærliggende å tro, er at all aktivitet som i dag er akseptert som idrett eller sportsaktivitet ikke vurderes av Lotteritilsynet. Idrettslag/foreninger/forbund kan arrangere konkurranser på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå med deltageravgift, med premiebonuser, -store eller små, uten å bli rammet av lotteriloven. Det er derfor rimelig å anta at Lotteritilsynet ikke anser disse å innfri siste kriteriet i §1 Definisjoner m.v punkt a om «helt eller delvis tilfeldig utfall». Ergo anses idrettsaktiviteter på generelt grunnlag som helt og holdent ferdighetsbasert aktivitet.

Hva sier lovverket om hensikten med loven:

Formålet med loven er å sikre at lotterier avholdes i betryggende former under offentlig kontroll, med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser av lotterier, samtidig som det legges til rette for at lotterier kan være en god inntektskilde for samfunnsnyttig og humanitært arbeid.

Her kommer det tydelig frem at hensikten med lotteriloven er delt mellom to hovedpremiser:

1. At alle lotterier skal være under kontroll i betydningen av at det skal legges opp slik at ingen skal kunne spille/delta i et økonomisk omfang som vil kunne føre de ut i et økonomisk uføre i forsøket på å vinne penger eller ting av økonomisk verdi…  «med sikte på å forebygge negative sosiale konsekvenser»

2. At loven skal sikre at eventuelle overskudd fra «lotteri» skal komme samfunnsnyttig og humanitært arbeid til gode.

Hva ligger i samfunnsforståelsen av begrepet «Lotteri»
La oss se litt nærmere på hva et lotteri er i en almen språklig betydning. Da dreier det seg om et lykkespill. Et spill der man kjøper ett eller flere lodd, skrapelodd, innskudd på pengespillmaskiner, lotto, alle former for tipping, bingo, basarer eller i enkleste form et kakelotteri.

Men i lotterilovens betydning av dette må det sies at det er rom for en langt romsligere tolkning av begrepet «lotteri» enn i den allmenne betydningen av ordet. Dette fordi man har implementert setningen «helt eller delvis tilfeldig utfall» i lovteksten. Denne setningen gir i praksis Lotteritilsynet mulighet til aktivt å sile ut alt de ikke ønsker å godkjenne.

Det er en kjensgjerning at all aktivitet som utøves, enten i formen av et rent lotteri eller i en eller annen form for konkurranse, så vil det kunne spores momenter av tilfeldighet. Altså i det minste «delvis tilfeldig utfall». Så her gis Lotteritilsynet svært mye makt. Når vi da vet at i de fleste former for konkurranse eksisterer det en deltageravgift betyr jo det at om man da premier med premier av økonomisk verdi, penger eller ting, så vil det kreve Lotteritilsynets velsignelse for dette og det er å anse som et lotteri.

Undertegnede mener, på tross av en klarlagt definisjon av loven, at lotterilovens §1 Definisjoner m.v punkt a missbrukes av lotteritilsynet slik de anvender lovteksten i forholdet til Norges Backgammonforbund. Da ved å avslå mulighetene for å drive vårt nasjonale forbund og våre lokale klubber på linje med all annen idrett og sportslig aktivitet i Norge. De bruker §1 til å rettferdiggjøre et avslag som er en åpenbar diskriminering av en aktivitet som har de samme formålene og funksjonene som en hvilket som helst annen idrettsgren bedriver i Norge.

Backgammon
Jeg har i min forrige artikkel om emnet konkretisert hvorfor jeg mener at avslaget i forholdet til Backgammon er basert på en feil tolkning av «tilfeldig utfall» så det skal jeg ikke utdype noe mer her, men kan selvsagt bekrefte at tilfeldighetsmomenter finnes i Backgammon, som man finner det i alle andre former for sportslig konkurranse. Det vil bare avhenge av øynene som ser og hva de samme øynene vektlegger i sin vurdering.

Jeg kan derfor ikke se at slik tankesporten Backgammon er lagt opp og gjennomføres i dag, på noen måte skal være gjenstand for en annerledes vurdering enn en hvilket som helst sportslig konkurranse gjennomført i Norge. Likhetstrekkene er åpenbare og det gjelder også likhetene hva tilfeldighet angår. Og alle disse konkurransene, -idrett eller backgammon, Sjakk eller Bridge, har lite eller ingenting ved seg som vil kalles et «lotteri» i den sammfunsmessige betydningen av ordet.

Juridisk flisespikkeri
Det er ene og alene med bakgrunn i en vid juridisk tolkning av ordlyden i loven, foretatt av Lotteritilsynet selv, som konkluderer slik. Og det er engang ikke en nødvendig tolkning sett i lyset av formålet med lotteriloven. Snarere tvert i mot. Det er en tolkning som strider med den gjengse samfunnsoppfatningen av hva som faktisk er et lotteri. I tillegg er formen på konkurransene av en slik art at det ikke på noen måte er egnet til å trigge spilleavhengighet hos utøveren. Rett og slett fordi formen på konkurransen er for lite tilfeldig og omløpshastigheten er alt for treg til at dette kan trigge slike følelser hos deltageren. Det er hevet over tvil at det er spillets utfordringer og gleden ved det som trigger spillerne. Ikke innsats eller premiepenger i en grunnleggende form.

Dobbeltmoral
Derimot er statens egne spill gjennom Norsk Tipping så absolutt i kategorien for «Lotteri» og disse spillene er i aller høyeste grad triggende for de som er i faresonen for å kunne bli spilleavhengige. Da blir det enda mer urimelig når lotteritilsynet fremstår som en ekskluderende maktutøver overfor et nasjonalt forbund som over tid forsøker å drifte en frivillig aktivitet til glede for mange. Dette gjør de uten noen form for profitthensyn eller fortjenestepolitikk, men får altså ikke følge samfunnsutviklingen innenfor alle sammenlignbare aktiviteter fordi Lotteritilsynet vurderer slik de gjør.

Det eneste det bes om er at man gjennom organiserte aktivitet kan innføre premiebonuser i en normal størrelsesorden for å gi NBgF muligheten til å arrangere internasjonale turneringer i Norge, og gjøre disse interessante for verdenseliten. Dette vil også gi et økonomisk løft for Norske toppspillere til å kunne delta i internasjonale mesterskap i utlandet. Noe som er nødvendig dersom man ønsker en god rekruttering til sporten i fremtiden. Forbundet lider under mangelen av å drifte turneringer på toppnivå i samsvar med hvordan sportsturneringer ellers blir arrangert i Norge og resten av Europa.

Slik vurderingene er foretatt av Lotteritilsynet ser det ikke ut til at formen på turneringene og organiseringen av dette har hatt noe fokus i vurderingen. Man har heller valgt som et utgangspunkt å lete etter grunner for å nekte dette, fremfor å trekke paralleller til idretten. Og de har funnet sin tynne forklaring for avslag ved å trekke frem et snevert element ved spillet, nemlig at man bruker to terninger og at spillerne i et svært forenklet bilde skal flytte like mange brikker fra A til B. Dette er en banal fremstilling av verdens eldste brettspill der toppspillere forbereder seg på lik linje med andre toppidrettsutøvere.

Spillere i toppen av den norske ratingen forteller om store forberedelser før internasjonale mesterskap. De snakker om intense perioder med match-trening, om sportslige vurderinger, om lange matcher, om fryktede motstandere, om høyt teknisk nivå, om blundere på 0,2 og 0,4 fra begge sider av brettet. Dette siste henviser til tall som angir graden av feil sett i relasjon til det mest optimale avgjørelsen du kunne valgt. Dette er tall som fremkommer når man analyserer matchene i ettertid på computer. De viser til at de er opptatt av hvile, sunn kost, det mentale før og under match… og de viser til en sport som først har premiebonuser når man kommer til siste og øverste divisjon i turneringene. Det er altså dette Lotteritilsynet anser som et lotteri og følgelig setter en stopper for i Norge. Da i betydningen av at det kan føre til ukontrollert spillegalskap hos deltagerne. For det er jo nettopp det lotteriloven skal hindre!

 

Flaks og uflaks, – tilfeldigheter :: Hva ligger i dette?
Det har ingen hensikt å forsøke å bortforklare at Backgammon bruker to terninger til å kaste tilfeldige antall øyne og at dette har et tilfeldighets-element i seg. Det er heller ikke noe poeng å forsøke å bortforklare at noen ganger, selv om det er ytterst sjeldent, så kan det ha en avgjørende betydning helt isolert sett. Undertegnede har spilt Backgammon i ca 30 år og med hånden på hjertet så kan jeg meddele at det er kun en – én – match jeg kan huske hvor dette var så utslagsgivende at flaksen (terningskastet) sørget for seieren. Scenarioet skjedde under NM i 2011 og vi spilte i innledende runde. Vi var endt opp i en såkalt DMP runde, noe som tilsier at begge spillere mangler så få poeng til matchseier at den som vinner runden, vinner matchen. I bear-off (når brikkene skal tas ut, helt til slutt i hver runde) så hadde jeg 3 brikker igjen, mens motstanderen hadde kun 1. Vi stod begge på 1’r og 2’r feltet så det var garantert brikker ut ved kast. Det var meg til å riste og ergo måtte jeg ha en dobbel for å klare det. Om jeg ikke fikk to like terninger som gir fire flytt, så ville jeg ikke få ut alle mine tre gjenværende brikker. Motstanderen ville da få sitt siste kast og få ut sin siste brikke. Men jeg stod på kast. vel, jeg ruller ut en dobbel og vinner. Dette er eneste matchen jeg husker på 30 år der terningenes tilfeldighet ga meg en seier. Riktig nok i en ellers jevn match. Det hører med til historien at jeg ble slått ut i neste runde da jeg møtte en langt sterkere spiller enn meg selv. Naturlig nok.

Tilfeldigheter eksisterer jo hele tiden. Jo mer man tenker over det jo mer skjønner man at livet er ofte basert på tilfeldigheter. I alle idretter så har vi det samme usikkerhetsmomentet. «Sitter skiene i dag», «pokker, det ble stang ut…». Når Hødd blir norgesmestre i fotball i 2012, så er det vel ingen som på grunn av det trodde eller insisterer på at de da automatisk er Norges beste fotballklubb. Det er i slike tilfeller en kombinasjon av at en del bedre lag har nedprioritert NM fremfor seriesluttspill eller Europacup. Det har underveis sikkert vært kamper der Hødd har blitt tatt for lett på av åpenbare favoritter, dette vet man at når under-doggene er på et mye lavere nivå enn favoritten så kan det oppstå psykologiske fenomener som gjør at favoritten tar for lett på oppgaven og gjennom dette driter seg ut. Forøvrig ble denne matchen avgjort med straffespark-konkuranse etter 1-1 mot Tromsø ved full tid. Er det ferdigeter som skiller stang-inn og stang-ut i en slik nervepirrende avslutning? Eller må man ha «dagen» og ha tilfeldighetene på sin side? Er det flaks eller uflaks med stang inn eller ut, eller er det et resultat av ferdigheter?

Slik kunne vi fortsatt. Ramset opp det ene øyeblikket etter det andre. Vi husker alle da «Brå brakk staven» – flaks eller uflaks… Nå gikk jo det bra, det ble delt stafettgull med Zavlajov, men det kunne fort ha kostet seieren. Tilfeldighet eller ferdighet? Det er forsket mye på fenomenet «Luck or Skills» og det er hevet over tvil at dette er en kompleks materie. Går man grundig inn i dette så skjønner man at disse to begrepene er så infiltrert i hverandre at det ene blir vanskelig å definere uten det andre. Det betyr i praksis at i en aktivitet der man skal forsøke å måle ferdighet gjennom konkurranse mellom to eller flere utøvere, spillere eller lag så vil tilfeldighetene, flaks eller uflaks, være ett element som i større eller mindre grad kan påvirke resultatet. Ergo rammes av lotteriloven dersom premien er av økonomisk verdi og det er betalt en deltageravgift for konkurransen.

Nettopp slik er det også i Backgammon, som i alle andre idretts -og prestasjons-aktiviteter der det arrangeres konkurranser for å kåre vinnere.

Det er alltid mer enn bare resultatet av treningen som påvirker enkeltresultater. Det er dagsform, konsentrasjonsevne i øyeblikket, det kan være variasjoner i utstyret, det kan være innsatsen til støtte-temet (eller mangelen av støtte), det kan være god eller dårlig nattesøvn i forkant, det kan være graden av selvtillit under konkurransen… det er så mange tilfeldigheter som skal klaffe i tillegg til en god ferdighetsøvelse at det blir håpløst å tillegge dette avgjørende betydning i vurderingen av om en konkurranse er å anse som et lotteri etter lotterilovens §1.

Og det er jo ikke bare din egen tilfeldighet som kan påvirke sluttresultatet. Det er tilfeldigheter i livet til dine motstandere også. De har jo det samme utgangspunktet som deg selv. Så konklusjonen må være at det som oftest er ferdighetene som gir sluttresultatet, men noen ganger så har ikke den beste utøveren eller laget marginene på sin side, og det kan koste en seier…

Men det betyr ikke at det hele er å anse som et lotteri. Da ville alltid resultatet være helt åpent. Slik er det ikke!

-Ikke i Langrenn, ikke i Sjakk, og heller ikke i Backgammon.

Vi kan ta de ti beste spillerne fra norgesratingen i Backgammon, så kan de spille 10 matcher hver til 17 poeng, mot 10 tilfeldige ansatte i Lotteritilsynet. Det blir altså tilsammen 1000 -17 poengs matcher. Skulle vært artig å sett hvor mange av disse matchene «underdogene» ville vunnet. -Tilfeldig resultat? NEPPE! Det er fordi det krever kunnskap og erfaring å vinne en 17 poenger. Uansett hva du rister på terningene…

Tar dere utfordringen?