I dagens lokalavis står det et leserinnlegg signert styret i Gransherad Arbeiderlag. Det henvises til saken om Rådmannen den 2.mars og det påpekes at vinklingen som Telen velger når de skal presentere kommunens økonomiske snuoperasjon fremstiller en ellers positiv sak i et negativt lys. Notodden kommunen har på bare 1,5 år klart å sette av 100 mill. på bok og kommet seg ut av Robeklista. En skikkelig gladsak egentlig, men hva gjør Telen med denne nyheten?

De presenterer den med overskriften «Advarer mot forbruksfest». Teksten står i fete typer på et stort bilde av Rådmannen. Inne i avisa så blir spesielt to saker dratt frem. Gransherad Bygdeheim og Tinnesmoen Skole. Også disse to institusjonene med bilde. Vinklingen på saken er slik at man får en klar oppfatning av at på tross av litt penger på bok må ingen tro at vi har råd til en dyr løsning for Gransherad Bygdeheim og skole på Tinnesmoen. Dette er å snakke ned kommunen vår. Dette påpeker styret i Gransherad Arbeiderlag i dagens Telen. De fortjener en applaus for dette innlegget, rett og slett fordi det de påpeker er virkelig noe til ettertanke. Og det sier ikke rent lite om hvordan Telen skaper fordreide sannheter hos kommunens innbyggere.

På dagsnytt 18 i går (15.3) så var det oppe til debatt en sak om Tromsø og Bodø. Riktignok om regionspolitikken i nord og uten sammenligning forøvrig, men der var begge lokalavisredaktørene (Avisa Nordland, Bodø og Nordlys, Tromsø) representert i debatten. Det som er interessant er en uttalelse fra Redaktøren i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen, der han begrunner avisas standpunkter i debatten med at Avisa Nordland er en lokalavis. Han uttdyper dette ytterligere med at «lokale medier er ambasadør for sine lokalsamfunn. Vi skal ivareta vårt lokalsamfunn», sier Hanssen.

Når tenkte Telen slik? I alle fall ikke i denne saken, når de velger å vinkle en svært gledelig nyhet for byen til å ose pessimisme og negativitet. Jeg har sagt hva jeg mener om rådmannens utspill, men Telen gjør jo ikke saken bedre. Det er jo tross alt Telen som velger vinklingen og her hadde de et klart valg. Denne saken kunne presenteres på to måter. Som en gladsak eller som en pesemistisk fremtsilling av fremtiden. Telen valgte det siste. Og hva er følgende av det? Jo, at de som kun forholder seg til kommunepolitikken gjennom avisa får et klart inntrykk av at selv om det nå er et lite overskudd så vil fortsatt drift av Gransherad Bygdeheim og Tinnesmoen skole raskt rive ned igjen dette overskuddet. Mellom linjene kan vi da lese at dersom vi stenger ned disse to institusjonene, noe ikke koalisjons-regjeringen i kommunen vil, så ville alt blitt så mye bedre.

Folkens, dette er et spill for galleriet. Notodden kommune vil leve godt også med disse to institusjonene i fremtiden. Dette handler faktisk om et budsjett på rundt 1 milliard kroner og det skal fordeles på en rekke oppgaver. For Gransherad bygdeheim sin del så dreier det seg i praksis om mellom 5-10 mill. Sannsynligvis nærmere 5 enn 10, ikke 21 som Rådmannen konsekvent bruker. For Tinnesmoen skole dreier det seg om 3 mill. Tenk tanken videre… hvor mye er 1 milliard? det er 1000 millioner. Og vi skal altså tro på at flytting av noen små skarve mill. i dette regnestykket er selve akilleshælen?

Alle enkeltmillioner er viktige, ingen tvil om det, men det er mange enkeltmillioner som kan disponeres i ulike retninger og det er dette puslespillet det hele handler om. 80 prosent av kommunes årlige budsjett fordeles normalt til Helse og Skole. Det vi snakker om er altså prioriteringer som kanskje utgjør omlag 8-10 mill totalt fordelt i budsjettposter som til sammen rommer rundt 800 millioner. Telen får det til å høres ut som forskjellen mellom himmel og helvete for kommunen. Det er altså ikke slik. Vi snakker om kanskje 1/100 del av budsjettet for skole og helse.

Telen rir flere saker på samme viset. Hvem kommer frem i skolesaken på Sætre? Hva slags inntrykk har folk flest om denne saken? Jo, at koalisjonen ikke svarer på konkrete spørsmål, at på Sætre vil det bare flikkes på det som er. Bytte litt gulvbelegg og male litt. En forferdelig skole skal bare flikkes sammen til et minimum! Det er det som formidles. Sannheten er at det skal brukes 115 mill. på Sætre. Det er mer enn litt maling og noe gulvbelegg. Skolen skal totalrenoveres. Det skal bygges 3000 nye kvm utover de 6000 kvm som allerede består. Høyresidens ønskedrøm er at skolen skulle saneres og det skulle bygges helt nytt og kun en barneskole. Ungdomskolen vil de ha ned i Hydroparken. Det brukes argumenter om at det går ikke an å få til en moderne skole i de gamle byggene på Sætre? Vel, men er det enklere å få til en moderne skole i fredede verdensarvbygg i næringsparken da?

Vi vet nok i dag til at du kan fint bruke restverdien av gamle bygg og få til utmerkede resultater, uansett om det er på Sætre eller i hydroparken. Så det skal nok ikke stå på det. Det må heller ikke glemmes at når ventilasjon og deler av vindusarealet er byttet ut for få år siden på Sætre, så kan man ikke kaste dette bare for å få noe helt nytt. Vi må tenke oss om i bruken av folkets midler. Vel, så må man kanskje bytte ut noe av dette om ikke alt for mange år, men man vinner uansett en restverdi som en fattig kommune ikke har råd til å kaste bort. Slik er det.

Ingen har ønske om å bygge noen dårlig skole på Sætre og skolen kommer til å fremstå som total-rehabilitert og innenfor rammer som vil gi et godt og tilfredsstillende resultat for elever, lærere og foreldre. Men det er selvsagt vanskelig å få formidlet dette så lenge Telen sprer dårlige vibber om planene på Sætre med jevne mellomrom. De bygger opp under høyresidens «mantra» i skolestruktursaken, og de gir seg ikke på tørre møkka. Vel, da er det jo det folk tror. At katastrofen er nær der oppe på Sætre…

Det står jo i Telen, må vite!

 

Tilføyning, 20.3:

Jeg ser av leserbrev i Telen fredag fra redaktøren selv at han påpeker i sitt svar til Gransherad Arbeiderlag at Telen allerede den 16 februar hadde en positiv sak om overskuddet i kommunen. Det har han rett i. Men i den saken spør Kai Andersen rådmannen om overskuddet betyr at den rød-grønne koalisjonens valgløfter og programmer kan innfris? Til dette svarer rådmannen at det har han ingen formening om. Noe som er et langt mer fornuftig svar fra rådmannen enn det svaret Telen får når de atter en gang stiller spørsmålet på nytt i saken 2.mars. Da blåses artikkelen opp over hele førstesiden, mens saken den 16 februar har en liten «henvisning» øverst i hjørnet… men den fikk god plass på side 2. Det skal Telen ha.