Lederen i dagens Telen tar opp noe de kaller omvendt sentralisering. En artig betraktning av Kai Andersen. Plutselig har det gått opp for Andersen at det er nytt styresett i byen og at de som representerer 3618 av velgerne i kommunen har valgt å ivareta Gransherad Bygdeheim på bekostning av 16 av de 54 plassene som er på Teletunet. De 2187 som stemte på opposisjonspartiene representerer dessverre ikke flertallet lenger. Kanskje hardt å svelge for en blåfarget lokalavis, men slik er det altså. Og vi kan vel ikke mene at ved sentralisering, der små utkanter blir innlemmet i nye storkommuner, så skal ikke utkantene ha stemmerett? Så hele kommunen har stemmerett og flertallet bestemmer hva som er best for helheten i kommunen. Det er demokrati. Så også på Notodden.

Jeg skjønner at det for enkelte kan være hardt å svelge når de sentrale velgerne er blitt så hektiske og urbane at de ikke lenger bryr seg med å gå til valgurnene og at «storkommunen» da gir rom for mobilisering av bygdefolk… men valg er valg og hver stemme teller like mye. I et demokrati så må det aksepteres. Og med den distrikts-ignoranse som ligger i sentraliseringskåtheten til vår sittende regjering så er dette en hard kamp å kjempe. Distriktene er som oftest taperne. Så at noen nå var villige til å flytte noen av plassene på Teletunet til Haugmotun vil gi mindre ringvirkninger for helheten i kommunen enn ved å flytte plassene fra Grasherad til Haugmotun. Ja det er faktisk intet mindre enn gledelig, i alle fall for de som bor i ytterkantene mot nord og vest i kommunen. Det vitner om at noen ser helheten uten skylapper. Så skjedde ikke i diskusjonene før utbyggingen på Haugmotun startet!

For i tilfellet Haugmotun, som Andersen tar opp i sin leder i dagens avis, så er alternativet til noen færre plasser på Teletunet å legge ned Gransherad Bygdeheim. Så langt har Andersen forstått problemstillingen.  Men dette problemet oppstod jo som en følge av Høyresidens sentraliseringskåthet av omsorgsplassene i forrige periode. Da skulle det på død og liv gjennomføres en utbygging på Haugmotun, koste hva det koste ville. Og den skulle iverksettes raskt, slik at om det ble et politisk skifte etter valget så skulle det ikke være noen mulighet til retrett. Vedtaket ble også fattet helt uten blygsel for å ta fra kommunens ytterkanter de samme verdiene som Andersen nå viser til at kan forsvinne på Teletunet. Men nå er det altså for sent, Haugmotun er ferdig og plassene skal fylles. Bommerangen er på vei tilbake etter at den ble kastet av forrige politiske ledelse.

Derfor står nå valget mellom å legge ned Gransherad Bygdeheim eller flytte brukere fra Teletunet til Haugmotun. Hvorfor så ikke Telen at «et jorde uti Heddal» kanskje ikke var så tiltalende når byggesaken om nye Haugmotun var oppe i forrige periode? Hvorfor så ikke Telen reiseavstanden for de som tilhørte det lokale nedslagsfeltet til heimen i Gransherad når de omtalte saken om nye Haugmotun? Hvorfor støttet ikke Telen opp rundt å formidle de reelle problemstillingene for kommunens innbyggere i Gransherad og Bolkesjø, fremmet av Arbeiderpartiet, når Høyresiden ville legge ned disse plassene til fordel for Haugmotun og de mer sentrale delene av kommunen?

Da hjelper det lite «å grine for sin syke mor» i lederen i dagens avis. Nå må vi leve med Haugmotun og det blir enten deler av Teletunet eller Gransherad som må offres!

Begrepet «omvendt sentralisering» er å snu dette på hodet. Høyresiden i kommune-politikken har selv valgt Haugmotun som det nye sentret for omsorgsplasser i Notodden. Et valg som ble velsignet av Telen. -Og det må da være enklere for sentrums-innbyggerne og ha sine plasser 3 minutters kjøring fra Tuvensentret, enn å forvente at de som har 30-35 minutters kjøring fra Gransherad eller Bolkesjø skal miste sine plasser lokalt. Gransherad er en utkant med et lite samfunn som lever uten en topografisk naturlig kontakt med byen og kommunesentret. Haugmotun er tilnærmet en del av det sentrumsnære på Notodden nå. Det er gatelys, sykkelstier, gangbruer og sammenhengende bebyggelse fra byen og helt ut til Haugmotun. Fra sentrum er det et steinkast til du kommer i kleivanne, så er det et strekk på 100 meter i en liten helling før Notoddens mest attraktive handelsområde starter. Kall det gjerne «det nye sentrum», her ligger rundkjøringene på løpende bånd og Haugmotun er ikke langt unna. Slik er det ikke hverken fra Gransherad eller Bolkesjø.

De som mener noe annet bør ta seg en kjøretur!

Så når saken nå står som den står, er det bra at det er en viss representasjon i styrende organer som kan bruke fornuften i en avgjørelse mellom to onder. Det hele startet med storutbyggingen på Haugmotun, det skal man ikke glemme. Nå kommer den praktiske konsekvensen og det er for sent å snu!