Distriktene opplever å være i en politisk skru-stikke med Høyre og FrP i regjering. Pendlerfradraget er redusert, drivstoffavgiftene øker, distriktene får ikke lenger aviser på lørdager, landbruket har fått en rekke skatteskjerpelser, fiskeri og jordbruksfradragene er blitt mindre. De regionale utviklingsmidlene er tilnærmet radert bort og de typiske flyrutene mot utpostene i landet vårt er blitt nedlagt av lønnsomhetsgrunner. På nyhetene i går kunne man høre om en dame i midt-regionen som hadde bestilt seg garn på nettet. Når varslet fra Postnord kom om henting så var det 12 mil å kjøre for å hente garnet… Postnord er basert på den nye markedsmodellen… Der er det slik at alt som ikke er lønnsomt, det fjernes! Private aktører krever lønnsomhet. Punktum.

 

Vil Notodden kunne forstå verdien av og ta vare på dette kulturlandskapet, eller blir det en salderingspost?

 

Selvsagt er det billigst med store enheter. Så i og med at vi bare er ca 5. mill. i dette landet så burde alle bo i Oslo. Én kommune! Tenk å billig alt hadde blitt. Bare én av alt. Ett gigantisk sykehus, én gigantisk barneskole, én flyplass og alle kunne tatt offentlig transport. Én ordfører, én rådmann… for hele landet! Det beste ville vel vært at da hadde vi ikke lenger trengt å ha en overordnet og koordinerende regjering. Vi kunne slanket bort hele forbanna stortinget! Vi kunne flyttet all fisken inn i Oslofjorden. Kun der. Så kunne vi anlagt store gedigne bygg på 100 etasjer med jord på gulvet og store avlinger i alle etasjer. Vi hadde da hatt behov for så store områder med hus og asfalt at kulturlandskapet hadde vært unødvendig. Ikke hadde vi trengt så mye veier heller. Tenk hvor mye vi kunne spart om vi hadde sluppet å brøyte E6 helt til enden. Bare hatt noen få mil nede i Oslo å brøyte på… For 5 mill. mennesker er faktisk ikke særlig flere enn en middels stor by ellers i verden!

Om noen var i tvil, så er selvsagt avsnittet over ren ironi. Den gjeldende politikken er tatt helt til ytterkanten, men det er illustrerende. For det er nettopp slik det hele fortoner seg, bare i litt mer moderate former. Merker byene det? Nei, de gjør ikke det. Det er distriktsnorge som skvises fra skanse til skanse med denne politikken. Distriktene er ikke lønnsomme nok for private profitører. Nettopp derfor bør samfunnsviktig infrastruktur og tjenester som Posten, helsevesenet, NSB, Jernbaneverket, Telenor, Statoil, fiskekvoter, Politiet, vannfallsrettigheter og tilsvarende være underlagt statlig styring. Privatisering kan sikkert være greit på mye, men det som kreves av tjenester og infrastruktur for at samfunnet skal fungere bør ikke konkurranseutsettes. Det bør betales av fellesskapet og sikres på en måte som gir like tjenester for hele landet.

Nå legges distriktene sakte men sikkert ned. Sykehusene blir større og større samtidig øker avstanden til tjenesten proporsjonalt for veldig mange av brukerne. Rjukan Sykehus ble lagt ned i mars 2015. Dette er selvsagt styrt fra sentralt hold, med støtte hos sykehusledelsen i fylket. Selvsagt vil de som leder sykehusstrukturen i Telemark applaudere dette. De sitter i Skien og ser jo at en nedleggelse på Rjukan vil styrke deres sykehus. Men hva med Rjukan og de dette gjelder? De ignoreres og det hele er styrt ut fra rene økonomiske motiverte incentiver. Det blir billigere for staten, men hvem betaler regningen? De som må sette av en dag vekk fra arbeid for å komme til et kvarters konsultasjon i Notodden, Skien eller Tønsberg. Arbeidsgivere og arbeidstakere i distriktene sitter igjen med regningen.

Nå står vi midt inne i en tilnærmet tvungen sammenslåing av kommuner landet over. Først annonseres en liten påskjønnelse for de som er lydhøre, men med en klar trussel om tvang og tap av fordeler om man ikke samarbeider. Norge var igjennom dette også i 1964. Vi har erfaringer å bygge på fra den gang. Gransherad var en greit stilt bygde-kommune driftet på «tæring etter næring»-prinsippet. På mange måter en kommune slik Hjartdal er i dag. Men, alt skulle bli så bra bare vi ble en større enhet. Og som i dag ble det lovet at alt av tjenestetilbud skulle selvsagt bestå som før. Men ble det slik?

I dag vet vi fasiten. Legen i bygda er borte, tannlegen i bygda er borte, helsestasjonen i bygda er borte, posthuset er borte, banken er borte… hva gjenstår? Skolen, Pleieheimen og Cooperativen. Skolen var satt under sterkt press for få år siden av politikerne i Notodden. Pleieheimen er under sterkt press nå og lever på mange måter på nåde, -enn så lenge. Forsvinner disse to gjenværende institusjonene så spøker det også for et relativt presset Handelslag i bygda, der institusjonene i aller høyeste grad er med å opprettholde et eksistensgrunnlag for butikken. Det er nå det siste Gransherad har igjen!

auksjonskara

Blir Hjartdal Notoddens neste utpost?

Nå er det ført i pennen en intensjonsavtale med Hjartdal. Der loves det at Hjartdal skal få gjennomføre sine planlagte skoleutbygginger og omsorgsbygg. Selvsagt. Her ligger guleroten for å få de med på en slik sammenslåing. Men hva innebærer dette for en ny storkommune? Nå og på sikt? Hvordan vil en stor skole og omsorgsutbygging i Hjartdal påvirke Gransherads tjenestetilbud når det er flertallet på Notodden som skal fatte beslutningene?

Man trenger ikke være rakettforsker for å forutse en utvikling for Gransherad og Hjartdal i dette perspektivet. På kort sikt så får Hjartdal ny skole og nytt omsorgsenter. Gransherad får nådestøtet siden det nå blir både skole og aldersheim nærmere enn dagens løsninger på Notodden. Gransherad blir kanalisert til Hjartdal. På litt lengre sikt så blir Hjartdal det Gransherad representerer for Notodden i dag. En utpost som koster penger. En urasjonell løsning hvor de som velger å bo der får ta konsekvensen av sine valg i form av å bo uten nærhet til tjenestetilbudet.

Hvor lang tid vil det ta? Vel, i Gransherad gikk det vel omlag 15 år før nedrustningen startet for alvor. Det var likevel en uforutsett hendelse som sørget for opprettholdelsen av skolen i Gransherad, nemlig at gamleskolen brant ned til grunn og måtte erstattes med en ny og moderne skole. Dette hendte heldigvis på et tidspunkt der sentraliseringen ikke var like het som den er i dag. Hadde skolen i Gransherad brent ned i dag ville den neppe blitt satt opp igjen.

Så Hjartdøler, tenk dere grundig om før dere lar dere spise. Det er garantert begynnelsen på slutten. Og hva spares egentlig? Slik jeg kjenner Notodden kommune så er det ikke veldig mye ledig kapasitet i arbeidsstokken. Så apparatet i Hjartdal må jo enn så lenge bestå for å drifte det dere har. Hva er gevinsten da? En rådmann og en Ordfører? Folk som uansett ikke kan sparkes og som høyst sannsynlig vil omplasseres til en eller annen opprettet stilling med samme betingelser som i dag! Når jeg tenker meg om tror jeg kanskje det er en ledig post som internasjonal konsulent i Notodden Kommune. Så der er det kanskje en mulighet for en avsatt Hjartdals-rådmann etter sammenslåingen? -Bare som en tanke, altså!

Lykke til med prosessen!