brennpunkt1

Faksimile av introen til Brennpunkt 26 april

Jeg har alltid ment, eller rettere sagt trodd, at «Brennpunkt» var dokumentar på skikkelig NRK-vis og at det var noe man kunne stole på? Så feil kan man altså ta!

I motsetning til ellers, så hadde jeg denne gangen førstehåndskunnskap om den «casen» som var satt i fokus. Allerede i Program-tittelen setter jo redaksjonen agendaen, – «Ikke i mitt nabolag»!

Allerede i overskriften finnes den første løgnen. Jeg kjenner ikke Montebello-saken, så den delen av programmet må jeg la ligge, men det som ble vist fra Bolkesjø er klippet ut av sin sammenheng og det skapes et fullstendig feilaktig bilde av hva som er realiteten og hva det faktisk stilles kritiske spørsmål til.

 

Manipulert virkelighet
Redaksjonen i Brennpunkt var tilstede under hele folkemøte i Gransherad. De var også tilstede under hele møte mellom bygdas representanter og sentrale FRP politikere fra både fylke og Stortinget på Bolkesjø. Begge disse seansene ble filmet i sin helhet. At journalister klipper og velger ut deler av materiale er selvsagt, men at de velger å klippe det slik at innholdet ikke lenger representerer virkeligheten er neppe å anse som god journalistikk. I dette programmet var det dessverre slik det ble.

Journalistisk vinkling som verktøy til å etablere holdninger
Innslagene som ble vist bygger opp under programmets tydelige budskap. Budskapet man sitter igjen med er at Eirik Eide har en umulig oppgave og at uansett hvor han forsøker å etablere mottak så er det massiv motstand. Moralen er at nå må befolkningen forstå at vi må hjelpe, vi må se positivt på mottaks-etableringer i våre nabolag. Underforstått, -Ikke gjøre som Montebello og Bolkesjø, der de viser stor motstand mot planene…

Bolkesjø-folket har spilt fair-play
Når Eirik Eide går ut fra folkemøte i Gransherad, et møte han innrømmer å ha gruet seg til, så faller kommentaren «det er i alle fall luft i dekkene på bilen, det er et godt tegn etter ett folkemøte». – Til dette vil jeg bare si at Bolkesjø-folket har aldri gått til slike tiltak. Vi håndterer saken profesjonelt og saklig, vi har utelukkende gått tjenestevei med våre argumenter, og det er ikke fremsatt hverken trusler, guttestreker, eller rasistiske uttalelser i denne saken. Det vi derimot har kommet med er velbegrunnet systemkritikk til både UDI generelt og UDI Øst v/Eirik Eide spesielt og til sentrale og lokale politikere og embetsverk for sakshåndteringen. Dette er selvsagt i vår fulle rett.

Bygda vil bidra
La meg fortsette med å sette Bolkesjø sin sak i et riktig lys: Vi har for det første ikke vist noen som helst null-toleranse overfor mottaks-etablering på Bolkesjø. Snarere tvert i mot. Bygda har to nedlagte hoteller, ett med en kapasitet på 83 rom og ett med en kapasitet på 174 rom.

Det ble i september 2015 etablert ett mottak på det minste hotellet (Gran Hotell) med 160 plasser + 20 beredskaps-plasser. Dette mottaket var det ingen protester mot fra bygdas side. Vi viste raushet med bakgrunn i den vanskelige flyktningsituasjonen som Norge og Europa stod i på dette tidspunktet. Litt etter hvert ble det klart at eierne av Bolkesjø Hotell ville gjenreise det gamle hotellet, som var klargjort for sanering våren 2016, da med tanke på å kunne huse ytterligere 600 plasser på Bolkesjø.

Bygd uten infrastruktur
Bygda består av et veikryss, 18 bolighus og 40 innbyggere. Det er 22 km til nærmeste kiosk. Det er fra 30 – 90 minutters responstid for politiet og det er 45 min responstid for brannetaten. Politimesteren i Telemark har også uttrykkelig frarådet etableringen av et så stort mottak i fylkets absolutte yttergrense.

Den hårfine balansegangen 
Det Bolkesjø-folkets røst har fremmet er en balansegang. Vi har hevdet at for bygda så vil ett mottak på Gran med inntil 180 plasser være akseptabelt slik flyktning-situasjonen er i landet nå. Vi har hevdet at Bolkesjø som ei lita grend føler seg overkjørt med et antall på 450-780 plasser… Vi hevder at 3-4 på hvert hotellrom og mange hundre mottaksplasser totalt, hverken er greit for de som kommer hit eller for oss som bor her.
Vi etterlyser en velfundert balansegang mellom det samfunnet som skal ta i mot og de som skal komme. Vi har alternativt sagt at dersom Bolkesjø hotell blir godkjent til slik bruk, så må det garanteres at det ikke blir ytterligere ett mottak til på Gran Hotell. Vi har også bedt de ansvarlige om å begrense antallet til 300 plasser for det store hotellet.

Vi er fortsatt en liten avsidesliggende grend med 40 innbyggere og uten noen form for infrastruktur. Grenda Bolkesjø har ikke engang fibertilknytning pr. i dag, og vannverket som forsyner deler av grenda og de to hotellbygningene har klare begrensninger i kapasiteten. La oss bare slå det fast at selv med en begrensning til de foreslåtte 300 plassene så representerer det en befolkningsøkning på 750 prosent over natta og at lokalbefolkningen da vil utgjøre skarve 12 prosent av befolkningen. Dette var vårt tilbud til UDI.

-Er det å si «nei, ikke i mitt nabolag»?

Med makt følger ansvar
Vi mener, -og har formidlet, at med den forvaltningsmakten UDI og Eirik Eide besitter må det følge med et forvaltningsansvar. Det mener vi er fullstendig ignorert i denne saken. Det er ignorert av UDI, det er ignorert av flertallet blant lokalpolitikerne på Notodden, det er ignorert av Rådmann på Notodden og det er ignorert av regjeringen. Alle er gjort kjent med vår balanserte holdning, men vi blir altså hverken hørt, sett eller tatt med på råd. Vi blir regelrett oversett. -Nå også av Brennpunkt-redaksjonen som tilnærmet fremstiller oss som motstandere av å bidra med humanitær hjelp til immigranter landet er forpliktet til å ta i mot. Det sies lite om at det er et hundretalls kommuner i dette landet som ikke har tatt i mot en eneste en i den proklamerte nasjonale dugnaden.

«Ikke i mitt nabolag» er altså ikke vår agenda, vi ber kun om en balansegang men blir ikke hørt i saken.

Man er seg selv nærmest
UDI sin sakshåndtering bærer preg av å hensynta kun to vurderinger, nemlig adekvat byggningsmasse og akseptabel reisevei til Oslo. Begge kriterier forankret utelukkende innenfor UDIs egeninteresse.

Hva som var motivet til NRK for å lage en dokumentar med et så ensidig budskap er vanskelig å forstå. Den mest nærliggende tanken er selvsagt at statskanalen er nettopp det ordet tilsier, -en statskanal med stor S. Bruk av journalistiske knep og virkemidler for å underbygge statlige målsetninger kan umulig være noen god løsning for journalister som ønsker å ivareta sin egen integritet. Dette minner oss på mange måter om media-bildet i stater vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

Fornuftige grunnprinsipper i innvandringsspørsmålet
Når dette er sagt så vil jeg avslutte med å si at slike små isolerte bygder og grender som Bolkesjø egentlig ikke egner seg til store mottaks-etableringer. Dette både av hensynet til de som utgjør disse små samfunnene, men også av hensyn til de som kommer fra store folkerike byer og som blir tilnærmet isolert i slike «non-urbane» plasser.
Det betyr ikke at disse stedene ikke skal bidra i integreringen, men disse stedene vil være langt mer egnet til å ta i mot noen familier som har fått opphold og som skal bli en del av det norske samfunnet. De ville kunne fått et fantastisk flott og inkluderende tilbud i slike små grend-samfunn. Til og med kanskje langt bedre enn om de ble plassert i et ultra urbant nabolag der naboene ikke engang hilser på hverandre.

Det handler om å forstå Norges demografi og den forståelsen har du ikke om du ikke har levd og sett slike små isolerte bygdesamfunn over tid fra innsiden. Disse samfunnsmodellene fungerer svært annerledes enn landets byer og mer urbane strøk og det krever derfor innsikt hos beslutningstagerne i saker som dette.

Det holder ikke å tro at man forstår, man må vite!