I Telen Lørdag fremholder tidligere Frp politiker Nils Bjørnflaten at det er viktig at saken som gjelder hvor toget skal stoppe og hvor bussterminalen skal ligge, må få et så godt grunnlag at ingen får seg en overraskelse. Ikke uenig i det.

Men det er kanskje en overraskelse for noen at jernbanesporet ned til bussterminalen ikke kan elektrifiseres? For meg er det ingen overraskelse. Tvert imot, da jeg ble spurt om dette i 2012, mente jeg det var tull å bygge en ny terminalbygning mellom Ica bygget og Hydroparken, når vi hadde byens første jernbanestasjon , bygning 52,like ved.

Allerede da visste vi at elektrifiseringen ikke kunne føres forbi bygning 52. Etter initiativ fra Henrik Bakke (Krf/Frp/H/Ap/Sp) laget jeg noen skisser i all enkelhet, der plattingen foran Ovnshus A ble utvidet og kunne tenkes å fungere som togplattform. Det ble en svært kompleks og etter mitt skjønn dårlig egnet løsning som ville stenge vedlikeholdsadkomst rundt Ovnshus A.

Å bruke dette innspillet som argument for at jeg skulle ha vært for å ha en jernbanestasjon foran ovnshus A, er selvsagt å trekke det alt for langt. Men det var i 2012. Hydrohistorien med bygningsmasse og det som finnes av tilknyttet historisk infrastruktur ble Verdensarv den 5. juli 2015.

Da oppstår en helt ny situasjon.

Vi må nå snarlig rydde opp i gamle synder, de er det mange av! Vi må få orden i planene og på logistikken, slik at vi etter hvert kan ta i mot gjester til Verdensarven på en rasjonell og verdig måte.

Plasseringen av Verdenarvsenteret blir av stor betydning. Senteret må ligge sentralt i, eller ved innfallsporten til Verdensarven, lett tilgjengelig for reisende, enten de kommer med store turistbusser, med tog, med båt eller med bil på E134.. Det må være lett synlige adkomstforhold og godt dimensjonerte trafikkløsninger, det må være gode parkeringsplasser og oppstillingsplasser for busser.

Vi legger ikke Verdensarvsenteret et sted der ingen av disse kriteriene kan tilfredsstilles. Vi gjemmer ikke bort Verdenarvsenteret!

Verdensarven er blitt et nytt vesentlig kriterium, som åpner for at det kan tåles noe større avstand mellom Jernbanestasjon og bussterminal. For å kunne ta i mot noe lengre og hyppigere tog, og for å kunne ha en god logistikk for busstransporten. Det kan også hende at noen kommer med båt, og da må selvsagt senteret ligge i rimelig bryggeavstand.

Fra Jernbanestasjonen til Ovnshus A er det 450 m, egentlig innenfor det vi kan definere som perrongavstand. Til bussterminalen er det tilsvarende ca 150 m. Fra brygga til Ovnshus A er det rundt 300 m, hvis man vil besøke Verdensarven via Telemarkskanalen. Både jernbanen og Telemarkskanalen er helt sentrale elementer i Verdensarven.

Plasseringen av Verdenarvsenteret må selvsagt reflektere dette. Hvor gjør man det best? Selvsagt i Ovnshus A.

En annen overraskelse, som tydeligvis også noen har fått i det siste, er at Jernbaneverket krever min.110 m perronglengde for å kunne kjøre dages Flirt togsett? Jeg ble ikke overrasket. Alle Arkitekter har sin Neufert i hylla bak kontorpulten og der, i min utgave, står det at perronger bør min. være i området 150-400 m, ofte enda lenger. Det er altså ingen grunn til å bli overasket over Jernbaneverkets vurderinger. Det som i tilfelle ville være overraskende var at Jernbaneverket gikk inn for en kort perrongløsning inneklemt mellom E-134 og Verdensarvbygning nr. 1 på Notodden, nemlig Ovnshus A.

Ved tvert imot å stenge blindsporet fra Jernbanetunnel syd ned til bussterminalen, for rutegående togtrafikk, dvs. togene går slik de går i dag, kan veien som går fra Jernbanestasjonen ned til Båthavna og Hydroparken faktisk åpnes igjen. Bommen fjernes og det kan gå en intern rutekoordinert skytteltrafikk med små busser mellom bussterminal og Jernbanestasjon, uten at det er nødvendig å kjøre ut på E-134 i det heletatt. Hvis det blir gjort et poeng av da!

Mellom Jernbanestasjonen og bussterminalen etableres en god gangvei, en Verdenarvpromenade. Vi har både penger avsatt fra Fylket og tid til å gjøre dette.

Når så Ovnshus A blir Verdenarvsenter og Notoddens og Hydroparkens arena for formidling av Verdensarven, har vi en innertier av en løsning for å utvikle Notodden som det viktige Verdensarvstedet det etter Unescos vurdering skal være.

Uten å flytte, hverken Lysbuen på loftet, kunstgalleriet m/depot på Øvre Tinfos eller for den saks skyld, bussterminalen!

Jon Grøstad
Arkitekt MNAL