Knut Slettemo har i dagens tankespinn gode betraktninger om innvandrere her i landet. Han viser med all tydelighet at mange snakker om ting de ikke vet noe særlig om når de ytrer seg i svært negative vendinger om hva innvandrere betyr for landet, både på kort og lang sikt. Jeg har selv ytret meg på denne portalen og etterspurt nyansering og balansegang i innvandringsspørsmålet. Jeg mener med bakgrunn i det jeg tidligere har sagt at Slettemo her nyanserer veldig viktige sider i innvandringsdebatten. Mange ser ikke realitetene klart fordi de har latt seg påvirke av unyansert informasjon eller dannet seg en mening basert på rykter og feilinformasjon. Det er ikke denne debatten tjent med, -spesielt ikke nå om dagen, da de høyre-radikale grupperingene ser ut til å våkne fra dvalen.

Vi må likevel passe oss for å ikke blande kortene. Det er viktig å se og forstå at Slettemo sitt innlegg ikke har noe med de ytringer som går på saklig systemkritikk i innvandringsdebatten å gjøre. For det er to helt uavhengige saker. Når man retter systemkritikk, selv om det handler om innvandringsspørsmålet, mot for eksempel UDI, som jeg gjør til gangs i Bolkesjø-saken, så har det ingen ting med «for eller imot» innvandrere å gjøre. Det må være helt legitimt å kritisere politiske beslutninger på systemnivå i innvandringsspørsmålet, uten at man berører selve menneskesynet i forholdet til de som innvandrer. Her er det avgjørende å se forskjellen og holde tunga rett i munnen.

I denne artikkelen vil jeg derfor bygge videre på Slettemo sine positive betraktninger om våre nye landsmenn i dagens tankespinn i Telen og jeg begynner med å vise en plansje som gir et godt visuelt bilde på nettoinnvandringen som Norge har tatt i mot i årenes løp. Plansjen er riktignok fra 1.januar 2015 – altså ett år gammel, men vi vet vel omtrentlig hvilke endringer som er kommet på i løpet av det siste året.

innvandringskart_3

 

Her ser vi tydelig at andelen for den norske befolkningens del ikke er noe å være bekymret for. I alle fall ikke på kort sikt. Innvandringen i sin helhet dreier seg om 13 %, tar vi med barn av innvandrere så ender vi på 15.6 %. Når vi ser etter så er hele 57 % av disse fra Europa, og vi vet av erfaring at vi ofte har et mer liberalt syn på disse enn på øvrig innvandrere, rett og slett fordi de fysisk sett er mer lik oss selv. Slike holdninger må vi selvsagt ta et oppgjør med, da disse er basert på ubegrunnede og ufornuftige forutsetninger.

Videre viser tallene at arbeidsinnvandringen og de som kommer for å studere utgjør hele 43 % av alle som kommer, og at bare 19% faktisk er på flukt. Det er altså den siste andelen her som er reelle flyktninger. Resten er altså immigranter eller innvandrere om du vil. Immigranter flykter ikke fra krig, tortur eller forfølgelse. De emigrerer (reiser fra) sitt eget land for å søke nye muligheter for et bedre liv for seg og sine. For denne siste gruppen så er det avgjørende at de da kommer fra et land som er innenfor Schengen-samarbeidet, hvis ikke har de ingen automatisk rett på opphold.

Plansjen gir som sagt en flott visuell følelse av hva som faktisk er realiteten. Når vi da også tar med i betraktningen at det faktisk er en utvandring som også skal nyansere dette bilde, så blir ting veldig mye mer balansert. I 2015 utvandret det rekordmange. 2/3 av disse var tidligere innvandrere. De siste årene har utvandringen vært omtrent 30.000 personer i året der rundt 20.000 er personer som tidligere har innvandret, men som da returnerer til hjemlandet eller til andre land der de har rett til å bosette seg.

Så vi må alltid vite at dersom vi ønsker å være nyanserte i denne debatten, så bør man snakke om nettoinnvandringen. Den er som oftest normalt i pluss, noe som betyr at vi tar inn flere enn de som reiser, men likefult er det et regnestykke som representerer en viktig nyansering. Det er altså ikke slik at alle som kommer blir for evig og alltid, og det er verdt å merke seg.

Selv om mange, av ulike grunner er berettiget til å få bli her, så er det likevel slik at vi må vurdere hver enkelt og være nøye med at de som ikke har et begrunnet behov må regne med å måtte forlate landet. Det er ingen motsetning i dette og det å ta godt i mot de som kommer. Menneskeverdet er og blir det samme, uansett hvem vi er, hvor vi kommer fra eller hvilket språk vi snakker.

Det betyr likevel ikke at vi alle er helt like, for det er vi ikke. Det bør man kunne hevde uten å få rasist-kortet rett i nesehøyde. Alle som kommer inn til landet vårt for å bli, uansett om de er fra her eller der, Polen eller Midt-Østen, så bringer de med seg mer enn bare seg selv. De kulturelle forskjellene er også der. Noen av disse forskjellene er berikende og bare en styrke for mangfoldet. Det skal vi ta vare på. Derimot er det andre sider ved noen kulturer det ikke er aktuelt å akseptere eller godta overhode. Dette er det viktig å formidle så tidlig som mulig slik at våre nye landsmenn blir klar over hvilke kulturelle nøkler de er nødt til å korrigere fra sin egen kultur dersom de skal fungere optimalt i tråd med forventningene fra det nye samfunnet de er blitt en del av. Det er ofte mangelen på slik tilpassing fra enkeltpersoner som blir kimen til rykter og negative holdninger blant nordmenn der hele grupper av mennesker urettmessig blir tatt til inntekt for enkeltpersoners kritikkverdige handlinger. Dette er ikke slik vi skal fremstå og derfor er det viktig å se at jo mer faktabasert vi er i debatten, jo mer nyansert vil den fremstå.

Et viktig bidrag til debatten i dagens «Tankespinn», Knut!